Digitalhverdag

Narvik kommune var en av landets første kommuner som valgte Google som leverandør av e-post, kalender og tilhørende gruppevare i mai 2011. E-post og vedlegg kan enkelt lagres med én knapp på pcen eller smarttelefonen. Denne funksjonen har de videreført med Google Apps gjennom en spesialtilpasning gjennom et samarbeid med svenske Avalon Innovation, Google, Acos og kommunen selv. De 1.500 ansatte i Narvik kommune hadde dermed tilgang til e-post og kalender via sine smartmobiler som var en stor fordel da ikke alle ansatte satt foran et skrivebord med pc i sitt daglige arbeid.

Men nå har Datatilsynet kommet med innvendinger som i januar varslet vedtak om at bruken måtte opphøre på grunn av forhold rundt risikovurdering og sikkerhet. Dette gjelder spesielt at Google ikke oppgir hvor i verden innholdet lagres som gjør at det ikke føres sikkerhetsrevisjoner. Nå er Datatilsynet i dialog med Google for å finne en løsning. Narvik på sin side hevder at Google vil gå med på endringer. Innen 1. april 2012 må Narvik kommune legge frem dokumentasjon på forbedringer som Google-systemet forhåpentligvis kommer til å iverksette. Datatilsynet er også opptatt av hvordan andre europeiske personvernmyndigheter behandler lignende problemstillinger. Dette vil også kunne forsinke en avgjørelse.

Det blir spennende å følge utviklingen om Datatilsynet vil kunne endre Google til i ivareta norsk personvernlov. Mange norske virksomheter er spente på fortsettelsen.

Videoen KONY2012 har siden den ble lansert mandag 5. mars, blitt vist over 55 millioner ganger på Youtube. I følge NRK raser tallet videre. Denne halvtimes video oppfordrer verden til å rette blikket mot Uganda og Joseph Kony, leder for Herrens motstandsarmé. Dagsavisen mener at hensikten med denne videoen er å gjøre Kony berømt og det er brukt kraftige virkemidler. Men hva er meningen med filmen? Ifølge Invisible Children er deres mål med videoen å skape oppmerksomhet rundt den ugandiske geriljalederen Joseph Kony og hans bruk av barnesoldater. Ikke for å gjøre ham til kjendis, men for å sørge for at han blir pågrepet for krigsforbrytelser.

De som har laget filmen ønsker at amerikanske militære styrker skal invadere Uganda og USAs militære skal redde dagen.  Dette er noe myndighetene i USA ikke er villige til å gjøre pga. liten interesse. Dette er ikke amerikanske myndigheter så villige til, på grunn av mangel på profittvinning eller annen fortjeneste for USA ved å invadere Uganda. Men nå har Obama endelig sagt seg villig, og tropper er satt inn. Men i videoen er det en kampanje som ønsker at USAs militære skal øke sin innsats i Uganda. I følge Aftenposten spiller denne videoen mer på følelser enn informasjon i sosiale medier. Det at barn blir mishandlet engasjerer folk stekt. Innholdet i videoen er både gripende og sterkt og forklarer gjennomslagskraften.  Man bør heller gi penger til allerede godt etablerte organisasjoner.

Men kan tilsvarende som dette gjennomføres i Norge? Ja, det tror jeg dersom man har en «god historie» hvor kvaliteten på filmen er god. Men jeg tror at etter en kort stund vil kritikerne komme på banen, som gjør at historien vil kunne få en helt annen dimensjon.

I følge R. Sørensen (2009) er det viktig at offentlig sektor er effektiv for at den skal kunne bestå over tid, og han mener at offentlig sektor består av tre dimensjoner av effektivitet.  Den første dimensjonen er kostnads effektivitet som innebærer at hver offentlige organisasjon ikke bruker mer arbeidskraft og andre ressurser enn nødvendig. Det er sammenlignet ulike offentlige organisasjoner og det er identifisert store forskjeller når det gjelder kostnadseffektivitet, som igjen betyr at det er potensiale for effektivisering.  Den andre dimensjonen er resultateffektivitet som innebærer at det offentlige må produsere planlagte resultater for den enkelte innbygger og samfunnet generelt. Den tredje og siste dimensjonen er allokeringseffekt som betyr at man må prioritere. Prioriteringen betyr at man må prioritere mellom de alternativer som vil kunne gi størst velferd.

En annen måte som skal kunne sørge for at offentlig sektor skal bli mer effektiv, er å ta i bruk virkemidler. Direktoratet for forvaltning og IKT har gjennom sine styringsvirkemidler identifisert fire grupper av virkemidler, som er organisatoriske, juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler. Hensikten med disse virkemidlene er at Direktoratet for forvaltning og IKT skal kunne hjelpe virksomheter med å oppfylle sine mål og resultatkrav ved å være pådrivere i dette arbeidet for å skape gode løsninger for offentlig sektor.

Flere av de politiske løsninger som i dag er etablert, passet bedre i industri- enn i det digitale nettsamfunnet. Det er innført “digitalt førstevalg” som skal sikre bedre offentlige tjenester. Men det er noen politiske hindringer som gjør at det ikke alltid kan være det digitale som kan være førstevalget? Et eksempel på dette er at det det meste av dagens regelverk er basert på at saksbehandling skal foregå i papirbaserte former. Dette gjør at arbeidsprosessene i det offentlige ikke er tilpasset digitale løsninger. Problemet er at regelverksendringer foretas av Stortinget.

Digitale endringer forgår i ved innkjøp og implementering av nye it-systemer. I forbindelse med disse prosjektene bør man også ta med endringer i regelverk som skal vedtas av Stortinget. Det er for sent å ta disse endringene i etterkant av implementeringen, som gjør at man vil fortsatt måtte arbeide retter gamle arbeidsprosesser. Stortinget burde ta utgangspunkt i arbeidsprosessen som foregår i de enkelte offentlige organer og la dette i neste omgang være styrende for hvilke regler som skal vedtas, slik at man i større grad kan innføre digitale førstevalg i offentlig sektor. Dette er utvilsomt en tung vei å gå, men helt nødvendig dersom man skal innføre «digitalt førstevalg». Kanskje man kan ta noen skritt i denne retningen i første omgang?