De fleste offentlige organisasjoner har tatt i bruk sosiale medier, og de fleste organisasjoner har også tatt stilling til hvordan de ansatte skal forholde seg. Når man opptrer som ansatt i sosiale medier er det gjerne to typer roller man har som medarbeider. Den ene rollen er kunnskapsmedarbeideren, hvor de ansatte kan dele nyttig informasjon om sitt arbeide med andre. Dette muliggjør også at man kan videreutvikle hverandres ideer og samhandle på en helt annen måte enn tidligere. Her kan man profilere sine prosjekter og drive omdømmebygging. Men det egner seg ikke til saksbehandling. Det finnes et lovverk som personvernloven eller taushetsplikten etter forvaltningsloven som vi alle må forholde seg til og som innskrenker hvordan vi som ansatte kan opptre i sosiale medier.
Den andre rollen er deltaker som privatperson. Mange er på sosiale medier kun som privatperson og da vil det ikke være noen problemer knyttet til rollen. Vi har ytringsfrihet i Norge, men den enkelte ansatte kan ikke ytre seg offentlig på en måte som er i strid med taushets- og lojalitetsplikt.
Men det kan være vanskelig å skille rollen man har som kunnskapsmedarbeider og privatperson, fordi man privat vil kunne bli identifisert med jobben sin. Dette vil avhenge av hvor profilert man er i mediene. Muligens vil rollen være noe midt i mellom privatperson eller ansatt. Et annet problem vil være at leseren vil kunne ha en annen forståelse av rollen enn det som avsenderen har, som ville kunne føre til at avsenderen oppfattes på en annen måte enn det som opprinnelig var meningen.
